I liten redaksjon kan det føles krevende å gå på de store og tunge prosjektene. Hverdagen vil alltid være særdeles travel. Det er bestandig høyt produksjonspress og utfordrende å dekke det som forventes omtalt. Likevel er det fullt mulig å gjennomføres større prosjekt. Det handler om å bestemme seg og bare gjøre det. Det krever en del ekstra arbeidsinnsats i en periode og det går noe utover dekningen av andre saker. Men det må vi kunne tåle.

Fosna-Folket har som mål å ha minst ett større prosjekt i emning hele tiden. Høsten 2018 bestemte vi oss for å vie Fosens minste kommuner litt ekstra oppmerksomhet. I Roan og Osen har folketallet nesten blitt halvert siden andre verdenskrig. Vil disse lokalsamfunnene dø sakte men sikkert, eller er det tegn på at trenden snur? «Bli du boan i Osen og Roan?», spurte vi.

For å finne svar, analyserte vi Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk fra 1951 og frem til i dag. Vi fant ut at Roan og Osen har slitt med fraflytting i hele etterkrigstiden, men på 1950- og delvis 1960-tallet bidro høyt fødselsoverskudd til å bremse folketallsnedgangen noe. Da det også begynte å dø flere enn det ble født, pekte begge pilene i feil retning.
Så dukket det opp noe interessant. De siste ti årene er det for første gang på lang tid marginalt flere tilflyttere enn fraflyttere. Vi fant ut at økt innvandring er en viktig del av forklaringen.
Til tross for dette daler folketallet fortsatt. Nå er det fødselsunderskuddet som alene er årsaken.

Hva tenker dagens ungdom om en fremtid i Roan og Osen? Vi bestemte oss for å intervjue så mange som mulig av de som gikk ut ungdomsskolen i de to Fosen-kommunene i perioden 2011-2015. Vi lagde et spørreskjema med en rekke faste spørsmål. Det viktigste var å kartlegge hvor ungdommene bor i dag og hva de tenker om en fremtid i Roan og Osen. Hvilken utdanning tar de? Kan de få jobb i heimkommunen? Synes de Roan og Osen blir for lite og kjedelig?

Fire av fem som gikk ut ungdomsskolen i den aktuelle femårsperioden svarte på undersøkelsen. Totalt 108 unge voksne. Vi kartla også hvor de som ikke svarte, bor i dag. Vi fant da ut at 7 av 10 som gikk ut ungdomsskolen i perioden 2011-2015, er utflyttet.
De 80 utflytterne Fosna-Folket intervjuet er delte i synet på om de vil flytte hjem igjen. Kun noen få har konkrete planer om å flytte tilbake, mens 41 tror det er sannsynlig at de vil vende snuten hjemover senere i livet. Flertallet av de 41 tror imidlertid de vil flytte hjem først etter at de har fylt 40 år. 34 utflyttere tror ikke de noen gang vil flytte tilbake. Fosna-Folket fant ut at personene i denne gruppen har noe mindre tilknytning til Roan og Osen. Flere av dem har kun bodd der noen få år og de har et mindre kontaktnett i de to nordfosenkommunene. Blant de som ikke vil hjem, var flere også tydelige på at Roan og Osen rett og slett er for lite for dem.
Til tross for dette, er det kun litt over en tredjedel av hele utvalget på 108 som avviser en fremtid i Roan og Osen. Så spørs det om resten flytter hjem en gang i fremtiden, eller om livet fører dem andre steder.

Gjennom artikkelserien «bli du boan i Osen og Roan» klarte Fosna-Folket å få frem mye ny informasjon om status for de to Fosen-kommunene. For ledelsen i de to kommunene bør det være av verdi å vite noe om hvordan de unge voksne ser på en fremtid i Roan og Osen.

Da vi hadde gjennomført intervjuene med de 108 fosningene, satt vi på en stor mengde statistikk. Det var avgjørende å få presentert dette på en delikat måte. Utvikler Ørjan Aare Jørgensens arbeid med den digitale fortellerteknikken var derfor svært vesentlig. Den kreative måten å fortelle historien på var trolig med på å gjøre hovedsaken i serien til en av årets mest leste plussartikler på Fosna-Folket.no.

Alexander Killingberg
Ansvarlig redaktør
Fosna-Folket

Strømming er populært blant ungdom, men undersøkelser viser at det ikke primært er nyheter som blir konsumert. Direktesendinger av lokale hendelser som sport og kultur fanger interessen, og dette er tilbud som det er betalingsvilje for. Med tanke på den viktige rolla som lokal- og regionaviser har i et lokalsamfunn, er det avgjørende at vi klarer å utvikle tjenester for ulike aldersgrupper. Det er behov for en lokal fellesarena for nyheter, debatt og dialog som samler mennesker med ulike interesser og ulik alder.
Gjennom flere år har Sunnmørsposten strømmet konserter, foredrag, pressekonferanser, offentlige møter og større arrangement i distriktet vårt. Vi sendte direkte fra Sommerfesten på Giske og Jugendfest i Ålesund de første åra av musikkfestivalene, og var blant de første mediehusa i landet som sendte serier med konserter direkte.
I 2018 tok vi sats når det gjelder strømming av lokal idrett, og vi hadde en målsetning om å strømme minst 100 fotballkamper. Alle sendingene skulle ha kommentator og utstyres med grafikk. Vi endte på 240 lokale kamper, og minst 130 av disse produserte vi selv. Gjennom rettighetsavtale med Amedia kunne vi sende alle kampene til Hødd og Brattvåg i 2. divisjon, samt Spjelkavik, Herd og Hødd2 i 3. divisjon. Vi strømmet også flere kamper fra kvinnenes 2. divisjon (Fortuna og Herd) og ukentlige kamper fra lavere divisjoner. Vi har erfart at det kan være svært stor interesse for kamper i både 5. og 6. divisjon. Ved at kampene utløser salg av abonnement, er det mulig å finansiere satsingen.
Når det gjelder bemanning har vi en journalist som er videoansvarlig, to fotografer som tar ansvar for direktesendinger ved behov, samt to team av frilansere som består av en kameramann og en kommentator. De har alle jobba iherdig gjennom hele sesongen, lært mye underveis og levert gode resultater. Vi har fått fantastisk mye fin respons fra seerne og de ulike idrettsklubbene. Ingen tvil om at dette er et tilbud som det er blitt satt pris på.
Sunnmørsposten valgte å samarbeide med Amedia under Norway cup, og sendte to videofotografer og en kommentator som ble en del av Amedias produksjonsteam. Det gjorde det mulig for oss å sende 94 kamper med lokale lag direkte fra Norway cup på smp.no, noe som alene ga oss rundt 200 nye abonnenter. Det var moro med hyggelige meldinger fra onkler, tanter og besteforeldre fra indre Sunnmøre, som benka seg rundt pc-en for å se sine håpefulle spille kamp i Oslo.
Det er mange mediehus i Polaris Media som har sendt rettighetsbelagte idretter (håndball og fotball) i samarbeid med Amedia i 2018. 11 mediehus har deltatt i samarbeidet: Altaposten, Framtid i Nord, iTromsø, Folkebladet, Harstad Tidende, VOL, Bladet, Sør-Trøndelag, Romsdals Budstikke, Sunnmørsposten, Vikebladet Vestposten – og i tillegg Namdals-Avisa og Trønder-Avisa. Flere av de øvrige mediehusene i konsernet har testa ut direktesendinger av lokal idrett gjennom sesongen.
I tillegg til storsatsinga på lokal idrett, har Sunnmørsposten strømmet flere store begivenheter; som 17. mai-toget i Ålesund, Bygdepride i Ørsta og Volda, Pride i Ålesund, pressekonferanser og Slinningsbålet. Nesten 30.000 fulgte med på direktesendinga fra tenninga av Slinningsbålet, noe som forteller om interessen for båltradisjoner i Ålesund.
For stadig flere er mobilen den viktigste plattformen for nyheter og underholdning, og derfor er det viktig å kunne tilby variert innhold. Strømming av lokale nyheter, sport og kultur er en salgsdriver for abonnement, og strømming er ett av tre prioriterte tema i den strategiske utviklingsplanen for Polaris Media.
Sunnmørsposten ønsker å satse videre på strømming av levende bilder. Vi vurderer nå hvordan vi kan effektivisere produksjonen, blant annet ved å ta i bruk fjernstyrte kamera. Vi har kjøpt inn PTZ-kamera som gjør det enkelt å følge motiver ved hjelp av funksjonene panorere, vippe og zoome, og det åpner nye muligheter. Hvis alt går etter planen, kan vi på en enkel måte produsere direktesendinger også for våre lokalaviser når de har behov for det. Potensialet er stort når det gjelder å skape merverdi for abonnentene, og samarbeid er nøkkelordet.


Hanna Relling Berg
Ansvarlig redaktør
Sunnmørsposten