I en verden hvor «alle» kan publisere på digitale medier blir det viktig at folk merker at avisen er noe mer. Vi skal være kritiske, vi skal følge opp påstander med spørsmål og vi har ansvaret for å dekke lokaldemokratiet i fem kommuner. Brønnøysunds Avis skal framheve det som er positivt lokalt, men også stille rette søkelyset mot det som må bli bedre. Et godt eksempel på dette kom allerede i januar, da avisen ble arena for en lokal debatt om at Coop Sør-Helgeland ble fusjonert inn i Coop Nordland. Saken hadde ikke vært presentert i avisen før den kom på bordet like før avstemningen. Via avisomtalen ble saken debattert og belyst før fusjonen ble vedtatt.

Saken om Brønnøysundregistrenes nybygg har også preget året – både når og hvordan det skal bygget og hvilken betydning det har for sine naboer, blant annet Brønnøy havn. Vår statlige hjørnestensbedrift Brønnøysundregistrenes får sine føringer fra Oslo, det er viktig for mediehuset å belyse etatens betydning lokalt, også utenfor de ansattes rekker.

Helsetilbudet lokalt er viktig for alle innbyggerne og preger spaltene gjennom året, både planleggingen av Brønnøysunds nye distriktsmedisinske senter, røntgen-tilbudet i Sømna og sykehusstrukturdebatten på tampen av året. 14 av 101 aviser i fjor hadde helse/sykehus som tema for hovedoppslaget på forsiden.
På samme måte er skole viktig. Strukturdebatten om Brønnøy-skolene engasjerte mange. Tilslutt valgte politikerne å beholde dagens struktur.

Avisen har også en viktig samfunnsrolle som debattarena. Selv om, eller kanskje nettopp fordi, debatten kan være het på Facebook, så opplever mange papir- og nettavisen som den mest seriøse arena for debatt, og tilfanget av lokale leserinnlegg har vært gledelig i 2018. I høstmånedene fikk avisen flere leserinnlegg fra helsearbeidere lokalt. Under et arrangement som avisen dekket i november oppfordret også Sykepleierforbundet-tillitsvalgte kvinner (og menn) i helseyrker lokalt om å ta til orde og fortelle om sin yrkeshverdag etter kutt i kommunen. Dette, kombinert med helsearbeidernes aksjon for en nedleggingstruet bogruppe på Brønnøy sykehjem, førte til flere måneder hvor sykepleiere og helsearbeidere viste igjen i spaltene og fortalte om sin hverdag i leserinnlegg. Bogruppen ble ikke lagt ned, og helsearbeiderne – en stor, men ofte lite profilert gruppe – fikk fortalt om sin hverdag i avisen. Dette er kilder som vanligvis kommer langt sjeldnere til orde enn politikerne som vedtar rammene for arbeidet deres. Helsearbeiderne balanserte avisens kildebruk. Selv om redaksjonen prøver å være bevisst på det, så er menn og høytlønnede overrepresentert blant kildene.

Journalist Bente Milde fikk prisen delt ut av Finn Våga og Carl Gunnar Gundersen fra Stavanger Aftenblad.  Foto: Matti Riesto

En av avisens journalister startet i 2018 på START-kurs, Institutt for Journalistikks tilbud til redaksjonelle medarbeidere uten formell journalistutdanning. I september ble det arrangert fotokurs hvor en av Adresseavisens mest erfarne fotografer tok for seg både hvordan man får bedre bilder samt etikk og regelverk rundt fotojournalistikk.

Avisen ble i august innklaget til PFU for en artikkel som stod på trykk i februar. I denne saken fant avisen det riktig å trykke en tydelig beklagelse, og saken ble deretter trukket av klager. PFU oppfordrer mediene til å komme fram til minnelige ordninger, og i dette tilfellet viste det seg mulig.

Redaksjoner skal være prinsippfaste, men det er også rett å gi en unnskyldning når man ser at man har gjort noe feil. Det tjener pressen på i det lange løp. I denne saken ble fakta rett og slett forvekslet og den omtalte lokalpolitikeren burde kommet til orde, noe avisen erkjente i en beklagelse på side 3 i avisen i august.

I mars 2018 mottok BA-journalist Bente Milde Nyhetspris liten avis under Polarisprisene for sin Sømnesøya-sak, om søksmålet fra en enke mot en velforening angående hvordan velforeningen overtok det såkalte Ulvinghuset på Sømnesøya i Sømna. Velforeningen er frikjent i to rettsinstanser, men avisens saker ga offentligheten en bedre forståelse av saken.

I oktober fikk BA-nettsjef Simon Aldra Helgeland og Salten Journalistlags "Årets blinkskudd"-prisen for sitt portrett av prost Olav Rune Ertzeid. Fotografiet var del av en artikkel hvor avisen intervjuet de som kom tett på Torghatten-ulykken. Denne flyulykken med 36 omkomne hadde naturlig nok stor innvirkning på lokalsamfunnet. I 2018 var det 30 år siden, og avisen lagde en artikkelserie om den i mai.

1. Hvordan går utviklingen fra papir til nett? Hvordan jobber mediehuset med ulike kanaler for å nå flest mulig lesere. Hva betyr dette for de ulike produktene – papiravis og digitale kanaler?
Svar: Utviklingen går gradvis i digital retning. Rundt en tredel av abonnentene leser kun digitalt – nettavis og eavis, mens to tredeler har papiravis og tilgang til de to andre. Saker presenteres så man når lesere i de ulike kanelene. Rent konkret betyr det at nettsaker enkelte ganger får mer «spissede» titler enn papirsaker. I papiravisen kan man på sin side utnytte det store formatet til for eksempel å presentere de beste fotografiene i stort format.

2. Hvordan jobber man for å sikre jevn og høy lesing digitalt? Status digitalisering av journalistikken: hva lærer vi av andre og hvilken utvikling ser vi fremover (trender) Eksemplifiser gjerne med gjennomførte digitale utviklingsprosjekter.
Svar: Jevn lesing digitalt sikres ved å ha saker gjennom hele uken og hele døgnet, spesielt tidlig om morgenen, når folk sjekker siste nytt, og om kvelden når folk leser mest på nett. Framover vil nok film og livesendinger, blant annet innen sport, bli viktigere.

3. Hvordan har vi behandlet kommunesammenslåing og regionreformen på leder- og kommentarplass?
Svar: Kommune- og regionreformen har vært omtalt på lederplass, men uten at avisen har tatt noe veldig klart standpunkt.

4. Jfr høstens debatt om at lokalpressen svikter sitt oppdrag: Hva slags rolle spiller mediehuset i ditt nedslagsfelt? Hvordan oppfatter vi vårt samfunnsoppdrag/rolle?
Svar: Vi mener vi spiller en viktig rolle. Med unntak av NRK opererer vi stort sett alene i fire av våre fem kommuner. Vi forteller hva politikerne sier og gjør, og hvilke følger det får. Og vi følger opp når kommunestyrene lukker møtene og vi får leserbrev når vanlige folk er misfornøyde med politikerne sine. Det er kjernen av vårt oppdrag i demokratiet og offentligheten forventer også dette av oss.

5. Hvilke refleksjoner gjør redaktørene seg rundt personalisering og individuelt tilpasset innhold til brukerne? Hvor langt har vi kommet på dette området?
Svar: Personalisering er i utgangspunktet positivt, men det er mulig det har enda mer for seg i aviser med større nettproduksjon enn vår. Her må vi hente mer kunnskap fra de avisene som er kommet lenger enn oss med dette i konsernet.