Hvordan går utviklingen fra papir til nett?
Omstillingen fra papir til nett er naturlig nok krevende, men samtidig svært spennende. I februar 2017 endret Fosna-Folket frekvens på papir ved å gå fra tre til to utgivelser i uka. Samtidig ble abonnementsløsningen F-F+ lansert på Fosna-Folket.no. Dette har bidratt til å snu abonnementsutviklingen fra nedgang til vekst. Fosna-Folket har per i dag nær 800 flere abonnenter enn i februar 2017. Dette skyldes høy rekruttering av digitale abonnenter på F-F+. I 2018 var også nedgangen i antall papirabonnenter lavere enn tidligere år. Den store veksten i antall plussabonnenter viser at det er stor interesse for Fosna-Folket innhold.
Vi er en liten redaksjon, og endringen fra tre til to papirutgivelser i uka har også gjort oss i stand til å levere en langt mer fyldig og innholdsrik papiravis. Vi får stadig tilbakemeldinger om at papiravisa også er bedre og mer interessant enn før.
Hvordan jobber man for å sikre jevn og høy lesing digitalt?
I 1998 skrev man litt i blinde da man laget papiravis. I dag har vi verktøy som gir oss detaljert kunnskap om hvor mange som leser de forskjellige artiklene og hvor lang tid de bruker på å lese hver artikkel. Dette gjør oss i stand til å servere leserne mer av det innholdet de vil ha. Samtidig skal ikke lesertallene styre alt vi gjør. Enkelte saker er såpass viktige, at vi lager dem uansett. Men målet er alltid å få flest mulig til å lese hver enkelt sak. Og det er mulig å nå ut til mange også med en tilsynelatende smal og grå sak.
For å få flere til å lese Fosna-Folket digitalt, har vi prioritert langt hardere. Vi lager de sakene vi vet blir lest. Altså de sakene publikum åpenbart etterspør fordi de synes det er interessant. Vi lager også de sakene vi mener er viktige, uavhengig av lesertall. Opp gjennom årene har vi imidlertid laget mye stoff som verken har blitt lest eller er viktig, og dette har vi i større grad prioritert bort.
Heldigvis er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom lesertall og hvor viktig en sak er. De største og viktigste nyhetssakene på Fosen i 2018 ble stort sett godt lest. Kostnadssprekken på det store veiprosjektet mellom Stadsbygd og Vemundstad var blant årets mest leste saker. Det samme var dekningen av raset i Leksvik. Også viktige saker som kommunesammenslåing, kommuneøkonomi og andre stoffområder gir god lesing på nett.
En dårlig tittel på framsiden kan ødelegge lesertallene på en god sak. Det er liten vits både for journalisten, som bruker mye tid på å skrive saken, og for intervjuobjektet, som vil ut med et budskap, dersom ingen leser artikkelen. En god tittel på Fosna-Folket.no skal vekke leserens nysgjerrighet nok til at vedkommende går inn på saken, men den skal ikke lure leseren. Det er ingen vits dersom leseren ikke synes saken er interessant, klikker seg ut igjen og sitter igjen med en dårlig opplevelse. Da har vi lurt oss selv. Fronttittelen skal pirre nysgjerrigheten, og saken inni skal være interessant nok til at leseren leser videre.
I Fosna-Folket har vi de siste årene hatt et særskilt fokus på titler. Hver dag evaluerer vi hva som fungerer og ikke. Utviklingen på lesertallene ser lovende ut. Eksempelvis er det langt flere abonnenter som leser artikler på F-F+ i dag sammenlignet med i 2017.
Etter lansering av F-F+, ble det en periode mindre fokus på lesertallene på den åpne delen av nettstedet. Dette gjorde vi noe med i 2018. Vi satset blant annet mer på debatt på nett, noe som ga en fin utvikling på den åpne delen av Fosna-Folket.no. Lokale debattinnlegg med gode frontvinklinger gir høye lesertall. Det ser vi blant annet av at to leserinnlegg har sneket seg inn på topp ti-lista over mest leste saker i 2018. Satsingen på den åpne trafikken, har ført til en liten økning i lesertallene på hele Fosna-Folket.no i 2018.
Hvordan har vi behandlet kommunesammenslåing og regionreformen på leder- og kommentarplass?
Fosna-Folkets redaksjon er såpass liten at vi ikke har egne dedikerte kommentatorer. De som skriver kommentarer, er også journalister som dekker sakene. Vi velger derfor å holde en nøytral profil på kommentarplass, spesielt når de gjelder lokale lokaliseringskamper. Når det kommer til kommunereformen, har Fosna-Folkets kommentarer om emnet vært informerende og opplysende. Vi har vektlagt å få fram historikk og sammenhenger, og vi har ikke tatt parti.
Hva slags rolle spiller mediehuset i ditt nedslagsfelt?
Ingen andre aviser enn Fosna-Folket dekker Fosen fra dag til dag. Det er vi som er til stede og stiller kritiske spørsmål i de organer hvor viktige beslutninger i lokalsamfunnet fattes. Og det er vi som setter dagsorden ved at vi publiserer de viktigste sakene for publikum på Fosen. Dersom en fosning skal oppdatere seg på hva som er det viktigste som foregår på Fosen akkurat i dag, må vedkommende besøke Fosna-Folket.no. Den oversikten finnes ikke noe annet sted.
Vi skal være, og er en kritisk medspiller til samfunnsutviklingen. I tillegg skal vi få frem de sakene som ellers ikke kommer frem i lyset. Fosna-Folket har også et mål om gjennom undersøkende journalistikk å få frem ny informasjon. Det har vi de siste årene gjort gjennom flere prosjekt, sist med serien om befolkningsutviklingen i Roan og Osen og pizzakonkursene.
De siste års medieutvikling har gjort avisens rolle om å gi leseren et prioritert nyhetsbilde med de viktigste sakene bare viktigere. I dagens informasjonsjungel trengs det en ryddegutt. Hva er de viktigste sakene på Fosen i dag? Svaret skal og bør stå i Fosna-Folket. Stort sett innfridde vi i 2018.
Hvilke refleksjoner gjør redaktørene seg rundt personalisering og individuelt tilpasset innhold til brukerne?
Fosna-Folket bruker i langt større grad enn tidligere lesertall og innsiktsverktøy for å tilpasse innholdet for brukerne. Vi ser hva som blir lest og ikke. I tillegg til sakens viktighet, er dette parameter som avgjør hvilke artikler vi bruker tid på. Fosna-Folket opplever stor respons på lesertallene ved å sende ut pushvarsel til de lesere som har nyhetsappen. Neste steg blir å sende ut mer målrettede pushvarsel. Fosen er et stort geografisk område, og en nyhet som opptar alle i Roan, er ikke nødvendigvis like interessant for leksværingene. Snart vil vi forhåpentligvis kunne sende ut pushvarsel til lesere som bor i en bestemt region. På den måten kan vi i større grad informere leserne når vi har noe som nesten garantert vil være av stor interesse for dem.