Juryen skriver:

“Journalistikk er på sitt beste når konkrete eksempler illustrerer en strukturell utvikling. De siste årene har øysamfunnene Hitra og Frøya fått stor innførsel av arbeidskraft, 20 prosent av de som bor der nå, er innvandrere. Reportasjeserien i Hitra-Frøya viser hvordan det preger samfunnet gjennom mattilbud, religiøse samlinger hverdagen i barnehagen, kummerlige boforhold og ikke minst: At litauere er grovt overrepresentert som fyllekjørere. Her viser journalistikken hvordan endrede samfunnsstrukturer påvirker hverdagslivet i bygde-Norge på godt og vondt. Slik skal det gjøres!”

Alle artiklene i serien er samlet på denne siden:

https://www.hitra-froya.no/tema/Internasjonalt_øysamfunn/

Hitra-Frøya ble ikke innklaget til PFU i 2018, men har samtalt om omforente løsninger med lesere som har vært misfornøyd med vår journalistikk.

Utviklingen fra papir til nett

"Forbruket" av innholdet fra lokalavisa er stort, sett i vår målestokk. Vi rundet 10 millioner leste artikler på hitra-frøya.no, noe som er en liten oppgang i forhold til året før. Antall sidevisninger på HF+ vokste på sin side med cirka 55 prosent, men er fortsatt nokså lavt i forhold til totaltallet. Vi har derfor gjennom året og med økt styrke inn i 2019 fokus på å øke bruken av abonnementsinnholdet, både den daglige og ukentlige.

I tillegg kommer alle de som fortsatt foretrekker å lese avisa på papir. Over 3.000 papiravis-sider er produsert gjennom året. Her har vi naturlig nok ikke like god oversikt over hvilke artikler som leses. Men det vi vet, er at året 2018 har vært en eneste lang opptur for abonnementstjenesten vår HF+. Antall digitale abonnenter var ved årskiftet 1.262, det er 40 prosent mer enn året før. Digitalveksten sørger for at totale antall abonnenter er positivt.

Et stort fokus i redaksjonen har gjennom 2018 vært å kunne levere en jevnere og bedre strøm av abonnements-innhold. Vi har strevd med, og brukt tid på, å komme bort fra en kultur med to-dagers publisering på papir i uka, til at vi må levere godt på daglig basis. Denne kulturomlegginga syns jeg vi nå snart kan si vi har lykkes med. Nå har vi stort sett daglig en god sak som kan fungere som dagens oppslagssak.

Parallelt med NÅR, har vi også jobbet med å se på HVILKE typer innhold vi leverer. Her har vi blant annet innhentet råd og hjelp fra konsernets egen enhet for redaksjonell innsikt og utvikling, samt deltatt i besøk hos andre mediekonsern der dette har vært tema. Stordata har gjort oss bedre i stand til å analysere både egne og andres innhold. Erfaringene og lærdommen herfra har påvirket redaksjonens prioriteringer.

Når det gjelder selve papirutgaven, er det ikke gjort store, synlige produkt-forbedringer på papir dette året. Unntaket er at vi har bygget om inngangen på avisa i helgeutgaven, der er vi har løftet fram kommentarstoffet (redaktørens egen helgekommentar pluss ukentlig gjesteskribent). Vi burde nok ha gjort enda mer, men det meste av redaksjonell utviklingskraft har vært konsentrert om ovenfor nevnt fokus på forbedret pluss-leveranse og å tilpasse seg nytt konkurransebilde i det åpne nettavismarkedet.

Moderne distribusjon

Å nå de yngre leserne vil jeg mene er mer mer krevende enn noen gang. I tillegg til den alltid tilstedeværende utfordringa om å lage interessant innhold for denne gruppa, er det blitt så mange oppmerksomhets-kanaler å forholde seg til at vi må jobbe annerledes (i tillegg til tradisjonelt) med å vise at innholdet vårt finnes. Det blir framover ikke lenger nok å ha en interessant avis/nettsted - vi må også stadig minne disse leserne på at vi finnes. Distribusjon er blitt så mye mer enn avisbud og en nettadresse. Smarte delinger på Facebook har vært på oppgavelista i en årrekke. I høst har vi (og en søsteravis) også kurset oss hos NRK Petre i Instagram og instastories som enda et verktøy for å nå inn i oppmerksomheten. Push-varsler gjennom nyhetsappen blir også stadig viktigere.

Vi har også forsiktig beveget oss mot å kunne sende direkte på planlagte og ikke-planlagte/plutselige hendelser. Vi har også tidligere sendt direkte, men da gjennom samarbeids-selskap. Dette blir nok fortsatt en løsning for planlagte hendelser og større produksjoner, men redaksjonen må være i stand til selv å levere live når situasjonen plutselig krever det.

Personalisering og innbygger-dialog

I 2017 tok Hitra-Frøya i bruk vår nyhets-app. I utviklinga av denne ble såkalt personalisering snart et viktig tema. Vi har valgt å gå bort fra at datamaskinene skal tolke lesernes bruksmønster og på den måten prioritere innholdet på førstesida av mobilen. Vi vil heller at mennesker skal gjøre denne vurderinga. Det redaksjonelle innholdet er derfor redaktørstyrt, MEN: appen gir brukeren mulighet til personlige innstillinger og varslinger på enkelte saksområder (som f.eks sport eller kultur) , fra geografier (valg Hitra eller Frøya) og fra ulike tilleggstjenester, så som vår eventkalender HFkalenderen.no og vår foreningsportal Mitt-Lag.no.

Ingenting blir skjult, uansett innstilling. Men redaksjonen framhever innhold leseren har sagt at vi skal servere hans/hennes mobil. Alt supplert med innhold fra sosiale mediekanaler. Alt på ett sted, altså, og personlig tilpasset slik leseren selv har valgt det.

Slik håper vi at lokalavisa Hitra-Frøya også i et framtidig, rent digitalt univers er det naturlige torget der informasjon formidles, folk “møtes” og varer utveksles.

Vi har senhøsten 2018 startet en videreutvikling av denne personaliseringa med et prosjekt som har arbeidstittelen “innbyggerdialog”. Medietilsynet har gitt tilsagn om innovasjonsstøtte til “Avisa som lokalsamfunnets digitale samlingspunkt”, et prosjekt vi utvikler sammen med avisene Frostingen og Saltenposten. I tillegg til å befeste samarbeidet med lokalt næringsliv og frivillighet, ser vi nå på hvordan vi kan utvikle tjenester som både kan hjelpe kommunene med bedre innbyggerdialog og samtidig å styrke lokalavisa som den naturlige torgplassen.

Norske kommuner er opptatt av ulike aspekter av Smartcity-arbeid, hvor innbyggerdialog og informasjon skiller seg ut ved å direkte berøre det som tradisjonelt har vært lokalavisas arbeid og tjenester. Eksempel på dette er oppbygging av egne kommunikasjonsenheter i kommunene. Vi, avisene i dette samarbeidet, har ambisjoner om å komme kommunene i våre nedslagsfelt i møte med løsninger som gjør lokalavisa til en tydelig medspiller og som styrker vår digitale posisjon.

Prosjektet skal introdusere tjenester og initiativ som tilrettelegger for samhandling mellom innbyggere, kommune, frivillighet og lokalavis på en måte som styrker lokalmiljøet og gir avisa den beste lytteposten for utvikling av redaksjonelle saker. Vi vil kort sagt fremme enklere tilgang til informasjon, lavere terskel for involvering og sterkere følelse av samhold.


Nettdebatten

Et tilbakevennende punkt i den redaksjonelle årsrapporten er nettdebatten. Jeg syns det nå er interessant å merke seg den relativt store endringa i mengder innlegg i kommentar-feltene på nettavisa. Debatten tilknyttet vår redaksjonelle produksjon har i stor grad flyttet seg fra selve nettsida til lokalavisas Facebook-side. Mens vi før kunne ha flere tusen innlegg under nettsaker i året, og med relativt høy andel refuserte (pga upassende innhold), er vi nå nede i rundt 1.000. Under lenker på de samme sakene på vår Facebook-side, er det fortsatt et vesentlig høyere antall kommentarer, slik at totalen nok er minst den samme som tidligere. Andelen refuserte innlegg mener jeg å kunne se er kraftig redusert i samme endring.

Mens riksavisene melder om økende grad av hatske og upassende meldinger, og en del aviser også har begynt å stenge ned debatten helt, er ikke trenden den samme her. Vi gikk for noen år siden over til Facebook som debatt-plattform også på nettsakene. Med navn og bilde bak alle kommentarene, fungerer dette i stor grad som et godt “indremedisinsk korrektiv” i lokalmiljøet. Det er ikke fullt så “lett” å begå overtramp når man debatterer der “alle kjenner alle” (men noen triste unntak finnes jo dessverre fortsatt). Det er derfor ikke aktuell politikk hos oss - i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt - å stenge ned nettdebatten.


Falske nyheter

Falske nyheter eller forsøk på planting av falske nyheter opplever vi heldigvis svært sjeldent. Det samme gjelder forsøk på å lure eller villede redaksjonen.