Innherred har hatt som mål å prioritere innlegg og debatt. Vi har etablert oss med faste spaltister hver lørdag, og mener vi har klart å etablere oss med en aktiv leserdebatt.

La meg peke på noen saker der jeg mener vi har lyktes bra med å engasjere våre lesere og satt dagsorden lokalt.

Sykehuset og helseforetaket. Sykehuset Levanger er en av de største og viktigste arbeidsplassene i vår region. Gjennom 2018 har det vært mye uro i helseforetaket, og gjennom lokalavisa har vi forsøkt å dekke dette på en best mulig måte. Mye har foregått på redaksjonell plass, men det har også vært veldig mange leserinnlegg om spørsmålet. Det toppet seg i februar da representanter for legene ved sykehuset krevde direktørens avgang.  Det skjedde gjennom et leserinnlegg underskrevet «Leger ved medisinsk avdeling ved Sykehuset Levanger».

Dette ble en spesiell og prinsipiell sak. Noen dager tidligere hadde jeg som redaktør skrevet en leder der jeg forklarte bakgrunnen for at ansatte ved sykehuset fikk skrive innlegg anonymt. Bakgrunnen var blant annet flere ansatte hadde opplevd ubehageligheter gjennom å delta i en åpen debatt. Dette var bekreftet av tillitsvalgte. I lederen beklaget jeg så det nødvendig å gå til et slikt skritt, men understreket at debatten og åpenheten om det som skjedde i helseforetaket var viktigere.

Denne praksis ble ført fram til mai måned, da jeg valgte å gå tilbake til tidligere praksis. I perioden var vi nøye med å gi muligheten for samtidig imøtegåelse til dem som ble kritisert. Først og fremst ledelsen i helseforetaket. Avisas praksis vakte oppsikt og var også gjenstand for en del debatt, og i ettertid. Jeg mener imidlertid vi tok et riktig valg da vi ikke kunne akseptere at diskusjonen rundt en våre viktigste institusjoner kunne tørke bort fordi de som ville delta i den ikke turte det av redsel for reaksjoner.

Overvåkning på ungdomsskolen. En annen sak som vi fulgte tett var kameraovervåkning ved en av ungdomsskolene i Verdal. Fra skoleeiers side, altså kommunen, var dette et tiltak som ble benyttet for å holde øye med de unge og unngå bråk og uro i ungdomsmiljøet. Vi snakket med datatilsynet, med lokalpolitikere, ungdommer og de ansvarlige i kommunen. Det var delte meninger, men det kom også fram at tilsynet mente at det som skjedde var på kanten av lovverket. Saken ble etter hvert tatt opp politisk, og i påvente av en grundigere saksbehandling ble de allerede oppsatte kamera skrudd av i en periode.

Diskusjonen rundt dette viste at det var delte meninger om en slik overvåkning. Noen følte at avisa overdrev i sine beskrivelser og at de medførte en større trygghet med videokamera som var plassert ulike steder der elevene var samlet. Andre var skeptisk og ga uttrykk for at de unge burde ha frisoner. På lederplass skrev jeg blant annet følgende: «Jeg ville tro at vi hadde fått adskillig sterkere reaksjoner om det var planer om overvåkningskamera på et lærerrom eller et kommunalt kontor.»

Lokalavisa i Indonesia. Saken om forretningsmannen Morten Innhaug fra Levanger var en uvanlig sak for lokalavisa. Han er bosatt i Jakarta, og avisa oppsøkte han for å få han til å fortelle eksklusivt til oss om hans møte med et korrupt politi, rettsvesen og næringsliv i Indonesia. Skipsrederen satt fengslet i seks måneder fra november 2017 til mai 2018, med sterke anklager som om de var riktige kunne ha gitt ham flere år i fengsel.

Over 12 sider i to utgaver ble historien brettet ut. Dette var en virkelighet som er vanskelig å forestille seg for den som er vant til norske forhold. Senere på høsten kunne vi fortelle at saken var avgjort ved Morten Innhaug ble fullt frikjent for det han var beskyld, fengslet og tiltalt for.

Streaming av fotballkamper. Innherred ble med da muligheten åpnet seg til å ta del i fotballavtalen, som innebar at vi kunne tilby direktesendte kamper fra 3. divisjon. A-media har sikret seg rettigheter til dette fra fotballforbundet og inviterte andre mediehus til å være med på samarbeidet. I løpet av sesongen streamet vi 10 – 15 fotballkamper, i hovedsak fra Verdal, men også noe fra Levanger, som ble tilbudt får abonnenter. Som følge av samarbeidet kunne vi også tilby bortekampene, hvor lokalavisa på stedet også deltok i dette samarbeidet.

Et nytt og spennende område for oss som mediehus, og som innebar at vi måtte bygge ny kompetanse. Det ble løst både med kjøp av tjenester fra frilansere og egne folk.

Vi skriver om folk. Dette er viktig for oss. Det å få gode og tankevekkende fortellinger som berører.  Jeg mener vi har lyktes godt med det. Vår helgeseksjon er vanligvis fyldig med mye godt lesestoff. Vi kjører ordentlige portretter hver annen uke. Nordlig Regnbue, avisen i avisa som er lagd av og om innvandrere i Levanger og Verdal, har to sider hos oss hver lørdag. At denne er viktig for å få integrert og få mer nærhet til våre nye landsmenn får vi jevnlig bekreftet.

Vi har også oppfordret, særlig lag, foreninger og andre som har noe å fortelle om sin virksomhet, om selv å skrive og sende inn bilder til avisa. Her har vi hatt en fin utvikling. Våre lesere forstår at journalistene ikke kan sendes ut på alt som skjer i våre kommuner. I dag, når det er så enkelt å framskaffe og sende over bilder, kan vi kompensere for dette med innsendt stoff og bilder. Muligheten brukes og jeg er ganske sikker på at leserne setter pris på at vi også kan på denne måten kan gi et bredt og allsidig bilde av det som skjer innenfor frivilligheten og kulturlivet.

Hvordan går utviklingen fra papir til nett? Hvordan jobber mediehuset med ulike kanaler for å nå flest mulig lesere. Hva betyr dette for de ulike produktene – papiravis og digitale kanaler?

Da Innherred gikk over til pluss i november 2016 satte vi oss tre mål: 1) å gi et bedre produkt for våre abonnenter, både på papir og digitalt. 2) å selge flere digitale abonnement. 3) å opprettholde trafikken på det åpne nettstedet.
For å øke attraktiviteten på nettstedet har vi arbeidet en del med videostreaming, først og fremst fra fotballkamper. Dette er en spennende nyvinning. Vi har også startet to podkaster i 2018, den ene #innspark er relatert til sport, først og fremst fotball. «Vækka som va» er en aktualitets-podkast fra lokalpolitikk og samfunnsliv i Levanger og Verdal.
Vi har en viss nedgang i trafikk, men den er ikke voldsom og merkbar. Forholdet mellom åpen og det som er forbeholdt våre abonnenter er om lag 50/50 på årsbasis. Vi ser nok at vi fortsatt har en del å gå på når det gjelder innhold og presentasjon som kan bidra til å få økt lesing av plussinnholdet. Det er satt i gang et arbeid i regi av lokalavisene i Polaris Media Midt-Norge med siktemål å øke trafikken på vårt plussinnhold.
Papiravisa holder seg brukbart, med en langt lavere nedgang i opplag enn ventet. Salget av digitale abonnenter er også godt, slik at vi i 2018 ser ut til å komme ut med en fin vekst i opplag. (Foreløpige tall viser om lag 400 i pluss og et totalopplag på vel 6600). Dette har også gitt en fin vekst i abonnementsinntektene fra 2017 til 2018. Når vi også opprettholder annonseinntektene gir dette oss en økonomi som gjør det mulig å fortsatt satse på journalistikken og innholdet.

Hvordan jobber man for å sikre jevn og høy lesing digitalt? Status digitalisering av journalistikken: hva lærer vi av andre og hvilken utvikling ser vi fremover (trender) Eksemplifiser gjerne med gjennomførte digitale utviklingsprosjekter.

Jeg viser til svaret på spørsmål 1, om plussprosjektet i regi av lokalavisene i gruppen. Vi har opplagt mye å lære av andre som har kommet lenger og lykkes bedre, og ser mye på dem. Samtidig er det viktig å utvikle gode verktøy for å måle trafikk og se hva som virker og ikke virker digitalt. For en redaksjon som har vokst opp med papiravisa er dette en krevende transformasjon. I den fasen vi er nå, med en relativt god utvikling på papiret, er det også viktig å fine riktig dosering og balanse.
Utviklingen går i en retning, men farten kan man være usikker på. Innherred har i dag et forhold mellom digitalt/papir (abonnement) på 21/79. De som har den høyeste andelen blant våre søsteraviser har rundt 35 prosent av abonnentene rent digitalt. I bransjen har vi aviser som passert 50 prosent for ganske lenge siden. Om vi i dag ikke har samme trafikkpotensial som noen av disse, må vi bestrebe oss på å bli like dyktige og tilegne oss den samme kompetansen.

Hvordan har vi behandlet kommunesammenslåing og regionreformen på leder- og kommentarplass?
Dette går tilbake til 2016 hos oss, da Verdal og Levanger hadde forhandlinger, sterke diskusjon og etter hvert en folkeavstemning om kommunesammenslåing. Folket var svært delt. Det ble oppfattet tidlig. Stemmetallet i folkeavstemningen var 70/30 JA/NEI i Levanger, mens det var motsatt (30/70) i Verdal.

Debatten pågikk over flere måneder vinter, vår og forsommer 2016. Først var det forhandlinger, så ble det diskusjon om avtaleutkast. Det ble skrevet mange ledere om saken. Jeg valgte å ikke ta stilling til hovedspørsmålet, men kommenterte mye om prosessen, en meningsmåling vi hadde og så videre. Jeg vektla også fordeler og ulemper, kanskje med en liten overvekt på det første – fordelene.

Debatten om et sammenslått Trøndelag gikk nesten parallelt. Høst 2015 – sommer 2016. Her var det nok noe av det samme i forhold til folket. I nord var det mer skepsis og engasjementet var til dels stort. I sør var man for eller mer likegyldig. Jeg tok tidlig stilling til at folket burde høres og støttet et tverrpolitisk initiativ i nordfylket som ba om en folkeavstemning. De folkevalgte i Nord-Trøndelag ønsket ikke det, og valgte å kjøre sitt løp. Mine lederkommentarer gikk på en skepsis til hele prosjektet, og særlig til at de ikke turte/ville ha folkets råd før fylkene ble slått sammen.

Jeg legger ved noen eksempler på lederkommentarer som er publisert i denne perioden om disse tema.

Jfr høstens debatt om at lokalpressen svikter sitt oppdrag: Hva slags rolle spiller mediehuset i ditt nedslagsfelt? Hvordan oppfatter vi vårt samfunnsoppdrag/rolle?

Inntrykket er at vi er en viktig kanal og stemme i lokalsamfunnene vi dekker. Vi er tett på de politiske prosessene som går i kommunene. Debatten om prioriteringene i kommunene, helse vs. skole, økonomi og kutt, kulturhus går hos oss, både på redaksjonell plass og i debattspaltene. Noe av det samme gjelder store virksomheter som Nord universitet og Sykehuset Levanger/Helse Nord-Trøndelag der vi prøver å følge dem så tatt på som vi kan.

Vi publiserte i fjor over 700 leserinnlegg på papir. De fleste lokale og omhandler lokale forhold. Tror vi har et rykte på oss som et godt debattorgan.

Vi prøver også å framstå med tydelige meninger/analyser rundt de spørsmål som opptar lokalsamfunnet.

I sum er vi noenlunde fornøyd med rollen. Om vi er kritisk nok, om vi har den rette balansen mellom å være lupe og lim i lokalsamfunn, vil det være delte meninger om. Vi kan opplagt bli bedre enn vi er i dag. Men vi kunne også vært mye dårligere. Det er uansett lesernes oppfatning som er den endelige dommen. Da tror jeg vi står også ganske godt.


Hvilke refleksjoner gjør redaktørene seg rundt personalisering og individuelt tilpasset innhold til brukerne? Hvor langt har vi kommet på dette området?
Her har jeg ikke sterke meninger. Vi er jo med på det som skjer i konsernet gjennom den utvikling som skjer i forhold til personalisert tilpasset innhold. Jeg er egentlig usikker på om det har skjedd mye her. Så med skam og melde. Her er jeg ganske blank. Og har ikke gjort meg så mange tanker.

I en liten lokalavis er det egentlig ikke veldig mye av det stoffet vi produserer og legger ut i dag som er veldig differensiert. Om du bor i Verdal, er du interessert i det som skjer i nabokommunen, og vice versa. Og vi dekker jo bare to kommuner.

Kanskje vil en robotisering av noe av journalistikken (sportsresultater, bolig, kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene) føre til et behov for en differensiering og mer individuelt tilpasset innhold.