Et viktig mål har vært å få flest mulig til å lese oss, og ikke minst, betale for det. 2018 var det første hele året hvor vi kunne tilby våre lesere/abonnenter et fullverdig innholdsprodukt på nett, da februar 2017 var da vi innførte pluss, samt reduserte antall utgivelser fra fem til tre. Med de sanntidsverktøyene vi har til rådighet, vet vi mer enn noen gang hva leserne finner attraktivt. Vi har brukt denne innsikten til å prioritere riktigere i forhold til lesernes forventninger og behov, og vi har erfart at det først og fremst er nyheter folk vil ha.

Vi har hatt som mål at mellom 25 og 30 prosent av våre abonnenter skal lese oss daglig på pluss, og mellom 45 og 50 prosent på ukentlig basis, samt være blant de beste i konsernet når det gjelder antall sidevisninger per plussbruker. Vi har lyktes relativt godt med å nå disse målene, og vi mener det er kombinasjonen mellom de mer kjappe hendelsesnyhetene og de litt større, dagsordensettende nyhetsreportasjene som har vært nøkkelen til å oppnå leservekst og opplagsøkning. Poenget er at vi har «lyttet» til det som sanntidsverktøyene har fortalt oss om hva leserne vil ha, uten at vi har gått på akkord med samfunnsoppdraget, som sier at vi skal være talerør for- og kritisk medspiller til en positiv utvikling av lokalsamfunnene i de geografiene vi dekker. Snarere tvert imot så har vi satset tungt på å løfte fram saker som har vært viktige for folk i nedslagsfeltet vårt, og vi har vært veldig bevisst på å bruke minst like mye «lupe» som «lim» i vårt journalistiske arbeid gjennom året.

3058 abonnementssaker ble publisert i løpet av 2018.
2166 gratissaker ble publisert – totalt 5213 saker.
Det gir et snitt på 14,3 saker pr. dag. 58,6 prosent av sakene er abonnementssaker.

De publiserte sakene har generert 724 salg, mest salg ble det på artikkelen Måtte ha «et hode» med på laget, med 11 salg.

Totalt har vi hatt 4 528 661 sidevisninger.
Mest lest er en åpen sak – Viltkameraet filmet en stor overraskelse, med 50 311 treff. 

Abonnementssakene har hatt 1 678 540 sidevisninger. Mest lest av disse er Savnet mann funnet død, med 3854 treff.

Vi har gjennom året også satt integrering på dagsorden fra ulike vinkler. I lengre tid har vi rapportert meldinger fra politiet om utfordringer/polarisering mellom innvandrerungdom og etnisk norske ungdommer. Det har vært meldt om både vold og negative gjengaktiviteter. Det hele toppet seg da en ikke-etnisk norsk ungdom tok kvelertak på en medelev ved Orkdal vidaregåande skole, slik at eleven besvimte og måtte ha legehjelp. I kjølvannet av denne og flere andre episoder, tok vi kontakt med disse ungdommene og lot de få sette ord på hva og hvorfor. Vi valgte med andre ord å snakke med, og ikke bare om. Dette avfødte et stort engasjement fra både politiet, skoler, kommunen og ikke minst ungdommene selv. Og tilbakemeldingene vi har fått, tyder på at mye har løst seg til det bedre som følge av vårt arbeid.

I 2018 ble nedslagsfeltet vårt rammet av tre dødsulykker med traktor. Blant annet ble en ung mann fra Skaun drept da traktoren han kjørte veltet. Disse ulykkene har utfordret oss mye når det gjelder å balansere kritisk og objektiv informasjon på den ene siden, og hensynet til lokalsamfunn i sorg på den andre. Tilbakemeldingene fra pårørende sier oss at vi har håndtert disse sakene godt, at vi faktisk er blitt oppfattet som et aktivum i sorgarbeidet som har fulgt i kjølvannet av disse sakene.

Journalistikken evalueres daglig. Hver morgen går vi gjennom siste døgns produksjon, hvor vi ser på sidevisninger og unike brukere knyttet til de enkelte sakene. Ut fra dette diskuterer vi hva vi har lyktes med, hva vi ikke har lyktes med, og ikke minst hvorfor.
Våre største konkurrenter er Facebook, Adresseavisen, samt lokalaviser som Trønderbladet, Tidens Krav, Opdalingen, Søvesten og lokale nettsteder som Trollheimsporten og Meldal.no.

1. Hvordan går utviklingen fra papir til nett? Hvordan jobber mediehuset med ulike kanaler for å nå flest mulig lesere. Hva betyr dette for de ulike produktene – papiravis og digitale kanaler?
Vi føler vi har lyktes godt med overgangen fra papir til nett. Falltakten på papir er lavere enn tidligere, mens vi samtidig øker antall digitale abonnenter kraftig. Vi har lyktes med å øke den daglige lesinga på pluss fra rundt 20 til 25-30 prosent, og den ukentlige fra rundt 40 til cirka 45 prosent.

2. Hvordan jobber man for å sikre jevn og høy lesing digitalt? Status digitalisering av journalistikken: hva lærer vi av andre og hvilken utvikling ser vi fremover (trender) Eksemplifiser gjerne med gjennomførte digitale utviklingsprosjekter.
Vi jobber en god del med titling og desking av nettsakene. Men det aller viktigste for å lykkes er å publisere attraktive og viktige saker – journalistisk kvalitet må være på plass. Vi fokuserer også en god del på å dele og dra veksler på erfaringer mellom titlene i Adressa-gruppen.

3. Hvordan har vi behandlet kommunesammenslåing og regionreformen på leder- og kommentarplass?
Vi har hatt flere ledere gjennom året hvor vi har påpekt utfordringer og muligheter som kommer med reformen, samt forsøkt å peke vei i «riktig» retning

4. Jfr høstens debatt om at lokalpressen svikter sitt oppdrag: Hva slags rolle spiller mediehuset i ditt nedslagsfelt? Hvordan oppfatter vi vårt samfunnsoppdrag/rolle?
Jeg er ikke enig i at vi har sviktet vårt oppdrag. Ei lokalavis bidrar til å vedlikeholde og ikke minst bygge og utvikle lokalsamfunn ved at vi setter på dagsorden saker som bidrar til endring. Jeg mener vi har gjort og gjør det på en konstruktiv måte. Det vi kanskje kan bli flinkere til, er å være enda mer bevisst på hvilken makt som ligger i en slik rolle, og at vi ikke misbruker denne makta.

5. Hvilke refleksjoner gjør redaktørene seg rundt personalisering og individuelt tilpasset innhold til brukerne? Hvor langt har vi kommet på dette området?
Jeg mener vi skal være forsiktig med for mye personalisering i ei lokalavis, da vår oppgave er å øke kunnskapen og forståelsen av det som skjer i lokalsamfunnet, samt bidra til engasjement og lyst til å delta i samfunnsdebatten. Hjelper vi leserne til å styre unna for eksempel de viktigste sakene gjennom å «styre innholdet» etter leserens opprinnelige smak, bidrar vi til å fragmentere oss selv.