Redaksjonen i Altaposten har daglig og kontinuerlig interne debatter om presseetiske forhold, i lys av små og store problemstillinger som dukker opp
Altaposten ble i 2018 meldt inn til Pressens faglige utvalg av Finnmarkssykehuset etter en omfattende artikkelserie om en 13 år gammel jente som tok selvmord i 2017. Fylkeslegen konkluderte med lovbrudd og var kritisk til rutiner og strukturelle forhold, samtidig som foreldrene i intervjuform var sterkt kritisk til behandlingen, inkludert medikamentbruk. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Alta og Finnmarkssykehuset ville ikke medvirke til samtidig imøtegåelse, men var i ettertid kritisk til Altapostens dekning, der både samtidig imøtegåelse, identifisering, kontroll av opplysninger, lesekommentar, omtale av selvmord, saklighet og omtanke og skjult kamera ble et tema i PFU. Altaposten ble felt på punktene 3,2, 3,3 og 4.14 i vær varsom-plakaten.
Altaposten mener artikkelserien var av stor samfunnsmessig betydning, både på grunn av medikamentbruken og svikten i hjelpeapparatet som ble avdekket av fylkeslegen. Altaposten brukte tid og krefter på å avdekke faktuelle forhold og har tatt valg som var åpenbart omstridt, som skjult opptak og intervju med en ekstern spesialist fra St. Olavs hospital. Det hele var problematisk på grunn av manglende medvirkning og tilsvar, noe som helt åpenbart gjorde det utfordrende å få balanse. I PFU-dommen er det da også et hovedpoeng at Altaposten, til tross for både skriftlige og muntlige henvendelser, burde tatt flere runder for å skaffe samtidig imøtegåelse og fått et enda bredere faktagrunnlag. Dette også sett i lys av kritikken mot overlegen fra foreldrene
PFU mener det er svært viktig at mediene omtaler saker som denne. Å sette et kritisk søkelys på svikt i hjelpeapparatet er i kjernen av samfunnsoppdraget, og PFU mener avisen var i sin fulle rett til å rette søkelyset mot både BUP Alta og enkeltpersoner. Utvalget mener klagerne har en rolle og et ansvar som gjør at det må aksepteres. PFU mener Altapostens omtale av selvmord, graden av identifisering, leserkommentar og bruk av skjult opptak er innenfor presseetikken, men spørsmålet vil være om premissene er klare (3.3) og om det gis tilstrekkelig og reell tilsvarsrett, inkludert det som kommer fram i opptaket og intervjuet med ekstern ekspert (4.14).
- Sett i lys av de sterke påstandene som rettes mot klager, og fraværet av klagers svar, mener utvalget at avisen i for stor grad utelot enkelte opplysningene man hadde, og som ville bidratt til å opplyse saken bredere og dermed også dempet det personlige angrepet på overlegen, heter det i dommen
I forhold til uttalelser fra eksperten sies det: Når spesialistens generelle uttalelser om medisinbruken blir koblet så sterkt til saken, mener utvalget at avisen burde opplyst om at medisinbruken var vurdert forsvarlig av Fylkesmannen, jf. VVP punkt 3.2.
Altaposten har i ettertid gått nøye gjennom PFUs vurderinger, også i plenum. Vi tar dommens kritiske anmerkninger på stort alvor, samtidig som vi mener artikkelserien tok opp svært viktige samfunnsforhold. For en lokalavis krever et slikt prosjekt store ressurser, men vi mener dette går inn i kjernen av vårt samfunnsoppdrag, selv om det er svært utfordrende for lokalsamfunnet.
For 2018 står Altaposten fast ved at det er problematisk å få klare tilsvar i møtet med offentlige etater og større foretak med informasjonskonsulenter. Vi avspises med generelle tilsvar, uten at man velger å svare på konkrete problemstillinger som reises i artiklene. Det gjør ofte at informasjonsbehovet hos brukerne ikke blir oppfylt, verken samtidig eller i klargjørende tilsvar i etterkant av publisering.
Dekningen av hendelser møter på kvist. Erfaringene med Twitter som redskap for politidistriktet er svært forskjellig. Det gjør at man i enkelte tilfeller ikke får informasjon eller manglende informasjon om saker av vital samfunnsmessig betydning. Vi er derfor glade for signalet om forbedring av informasjon og metodikk.