Folkebladet redaksjonelle «selvangivelse» 2018

Hvert år utarbeider avisene i Polaris Media, som Folkebladet er en del av, en redaksjonell årsrapport. Folkebladet bringer her et utdrag av rapporten, vår egen "redaksjonelle selvangivelse.

Folkebladet har lagt bak seg et av de beste år i mediehusets 53-årige historie.

Vi har lyktes godt med den digitale transformasjonen, og selv om papiropplaget går nedover øker det digitale salget såpass mye at vi kommer ut av 2018 med en opplagsøkning på 340 eksemplarer. Det er første gang på over ti år at opplagspilene peker oppover. Og for første gang siden 1965 kan Folkebladet AS notere større inntekter fra opplagssalg enn annonsesalg.
 
Folkebladet befester sin posisjon som regionens største mediehus, og satser tungt på digital utvikling. Spesielt på nett-TV, der vi er størst i Polaris Media på produksjon av TV-innslag, med nesten tre pr. døgn. Vi er tredje størst på antall videoavspillinger, bare slått av våre storebrødre Adresseavisen og Sunnmørsposten. 511.260 avspillinger ble registrert. Èn av tre nye abonnenter vi solgte inn i 2018 kom fra TV-innslag og direktesendinger på Folkebladet-TV.
 
Nett-trafikken øker jevnt, spesielt på mobil. Av ca. 10.000-12.000 daglige lesere av folkebladet.no bruker ca. to tredeler mobil, de øvrige desktop eller nettbrett. Stadig flere velger våre digitale produkter, som innbefatter folkebladet.no, folkebladet-TV, e-avis (papiravisa på nett) og VGs e-avis.
 
Papiravisa er fortsatt viktig for oss, og takket være en intens matvarekrig og andre annonsører som fortsatt peker på papirproduktet, står papiret for to tredeler av våre inntekter, og gjør at vi fortsatt kommer ut seks dager pr uke. Folkebladet er nå Norges minste mediehus som har avisutgivelse seks dager i uka på papir.
 
Mål og prioriteringer: Folkebladets visjon er å være «En viktig del av hverdagen» for våre lesere, kunder og forbindelser. Det er en krevende ambisjon, som utfylles av våre kjerneverdier: «folkelig, nær, engasjerende, modig og redelig». I 2018 har spesielt satsingen på nett-TV og direktesendinger vært fokusområder. Vi har utviklet vår stream-satsing vesentlig i løpet av våre, spesielt innen fotball og annen idrett, kultur og store nyhetshendelser. I 2018 har vi produsert over 200 direktesendinger på TV, og altså i snitt tre TV-innslag pr. dag. Det er svært mye, også i nasjonal sammenheng, i et relativt lite mediehus. Verdt å merke seg er at de to mest sette TV-innslagene i 2018 er bidrag fra våre lesere, filmet med mobiltelefon; Det ene (10.500 seere) var av en lastebil som holdt på å velte lasten mens den passerte en mor med barnevogn, de andre av en biltilhenger som veltet i vinden på Gisundbrua (8.600 seere). Bidragene fra våre lesere er svært verdifulle!
 
Avisens samfunnsrolle: Folkebladet jobber hver dag for å forsøke å innfri Polaris-konsernets formålsparagraf om «å være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og regionalt». Det har vi i 2018 gjort blant annet ved å dekke prosessen med sammenslåingen av Senja kommune i 2020 bredt og. Vi har kjørt flere meningsmålinger om hva folket mener om sammenslåing, hvem som bør bli ordfører etc. På leder- og kommentarplass har vi også tatt et klart positivt standpunkt til Senja kommune. En av meningsmålingene våre avdekket av folket i regionen nå er mye mer positive til sammenslåingen enn under folkeavstemningene før prosessen startet. Folkebladets dekning, leder- og kommentarartikler og ikke minst de mange meningsytringer vi har publisert om temaet har åpenbart påvirket «folk flest» sin oppfatning av sammenslåing av fire kommuner til èn. Også i debatten om regionreformen i nord har Folkebladet publisert en lang rekke artikler og meningsytringer. På leder- og kommentarplass har vi tatt klar stilling til at en samlet nordnorsk region vil være det beste, og delingen av Nordland og Troms/Finnmark i to regioner er blitt karakterisert som et regionalpolitisk «misfoster».
 
Journalistfaglig utvikling og etikk: Folkebladets egen «Folkeskole» - i 2018 avviklet to ganger – er et internt faglig seminar med fokus på faglig utvikling. I 2018 handlet det spesielt om digital utvikling og TV-satsing. I redaksjonen er det løpende diskusjoner, både på morgenmøter, redaksjonsmøter og fra sak til sak. Slike debatter er viktige, ikke minst i vanskelige etiske saker der det er nødvendigvis ikke bare er ett svar på hva redaksjonen bør foreta seg. Et vanskelig område er identifisering – og nettopp identifisering er temaet for den eneste saken Folkebladet ble innklaget til Pressens Faglige Utvalg for i 2018. Saken er i skrivende stund ennå ikke behandlet i PFU.
 
At våre lesere og TV-seere vil betale for journalistikken vi bedriver er gledelig. Fortsatt er det noen som irriterer seg over og kommer med mishagsytringer over «pluss»-sakene våre og «betalingsmuren» de føler de opplever. Men de blir færre, og vi opplever at de fleste forstår at ingen mediehus kan gi bort sitt «arvesølv» og sine produkter gratis. At stadig flere vil betale, også unge mennesker, gjør oss optimistiske for framtida. Det er et klart signal om at lesere og seere ønsker et redaktørstyrt lokalt korrektiv til sosiale medier; at man ønsker journalister med lokal forankring som hver dag forsøker å speile virkeligheten på best mulig måte.

Steinulf Henriksen, sjefredaktør / adm dir

Legg til i min rapport