Harstad Tidende kan se tilbake på 2018 som et godt år. I mediehusets 131. år kunne vi kvittere ut et år som økonomisk sett ble veldig bra. En EBITDA på 1,8 millioner bedre enn budsjett  må vi si oss svært godt fornøyd med.

Hva opplag angår, noterer vi oss en økning på  222. Vi anser dette som bra, men vi hadde gjerne sett det høyere. Brukerutviklingen er vår fremtids største utfordring, og derfor er det også viktig å få større fart på denne. Men likevel, en økning skal vi se på som positivt, ikke minst sett i lys av den til dels kraftige nedgangen vi har hatt i de senere år. Vi tør si vi har snudd en dyster trend.

Brukerutvikling/pluss

Vi har gjennom hele 2018 hatt en plussingsgrad på opp mot 60 prosent. Dette er å betrakte som rimelig offensivt, men vi ser også at det er en farbar vei. Stadig oftere ser vi at betalbare saker er blant de mest leste sakene, og det er positivt.

Samtidig ser vi at det er en utfordring å løfte antall daglige og ukentlige lesere. På daglig basis er mellom 25 og 30 prosent av våre registrerte abonnenter inne og leser pluss-saker. På ukentlig basis er tallet litt i overkant av 50 prosent. Det er for lavt, og det er en viss uro knyttet til at tallene har «stått fast» over lang tid.

Vi har gjort flere tiltak, blant annet ved i langt større grad enn før, tenke «digitalt først». Nesten alt vi produserer publiseres på ht.no først, i et forsøk på å få våre lesere til å forstå at skal du være oppdatert, må du være på digitale flater. Med en høy snittalder på abonnementsmassen, er det imidlertid en betydelig utfordring som krever fokus.

Digital trafikk

Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at graden av plussing påvirker det vi omtaler som «gratistrafikken». Vi har i dag et mål på 80.000 sidevisninger i døgnet, hvilket også er en utfordring å nå på dager hvor vi legger gode saker bak «betalingsmur». Å «balansere» Pluss-trafikken mot gratistrafikken er med andre ord en komplisert øvelse, da det ene naturligvis påvirker det andre. Utfordrende er det også å få våre abonnenter til å forstå at et abonnement på Harstad Tidende også har en digital dimensjon. I altfor stor grad bedømmes og måles vi på papiravisen. Det er en utfordring som vi har eierskapet til, og som vi for alvor må ta tak i.

I likhet med andre mediehus har vi en markant vekst på mobil, mens classic viser en nedgang. Det skal også nevnes at vi er blant mediehusene i Polaris som har mest nedlasting av eavis.

Levende bilder/streaming

2018 ble for alvor det året vi gjorde et taktskifte på levende bilder. I samarbeid med flere mediehus i Amedia streamet vi fotball som aldri før, og i sum leverte vi godt i overkant av 100 kamper til våre lesere. Vi er også blant få mediehus som streamer damefotball i øvre divisjoner. Alt dette ligger naturligvis bak «betalingsmur».

2018 ble også året hvor vi realiserte en plan vi har gått med lenge. Vi laget vår lokale utgave av NRKs Mesternes Mester, som vi kalte «Først og Fremst». Vi hadde et annet konsept, og vår første sesong gikk over fem episoder. For et mediehus på vår størrelse var dette et gigantprosjekt, og når status gjøres opp, er dette en produksjon vi er meget stolt av. I all beskjedenhet ligger heller ikke kvaliteten nevneverdig tilbake for NRK-produksjonen. Serien ble for øvrig godt mottatt av våre seere.

Se promoen for serien her

I vår offensive satsing på levende bilder gikk vi også til oppkjøp av et produksjonsselskap i 2018. Dette betyr at vi nå også kan realisere andre planlagte produksjoner og studiosendinger av ulik karakter.

I 2017 satset vi mye på eventer, og dette fulgte vi opp i 2018. Blant annet kjørte vi en lederkonferanse som fikk en god mottakelse.

Vi har også vært bevisst vårt samfunnsansvar i forhold til utviklingen av Harstad sentrum. Et sentrum som har fått merke etablering av kjøpesenter utenfor sentrumskjernen, samt innføring av bomring rundt Harstad. Harstad Tidende har satt dagsorden med vår dekning, samt kommentarer og lederartikler. I den forbindelse arrangerte vi to sentrumsfester (sommerfest og julefest) som vi også kjørte en to timer lang direktesending fra.

Se julesendingen her

Undersøkende journalistikk/samfunnsrolle

Mediene, og spesielt lokale mediehus, blir beskyldt for å nedprioritere undersøkende journalistikk. Det er i og for seg berettiget, men i Harstad Tidende har vi også tatt dette på alvor. I 2018 har vi blant annet jobbet tungt med en overgrepssak som politiet åpenbart hadde mest lyst til å legge lokk på. Nå legges denne saken frem for Statsadvokaten for påtalevurdering, og det tør vi påstå er takket være oss. Vi har også vært tett på Harstad kommune, og i særdeleshet pleie, helse og omsorgsenheten. Dette har resultert i mang en oppvask i etterkant av at klanderverdige forhold er kommet fram i offentlighetens lys.

Vi har dessuten lyst til å trekke frem det vi gjorde på Samefolkets dag 6. februar. Da kjørte vi vår front på samisk, samt at vi hadde leder på norsk og samisk. Dette avstedkom naturligvis reaksjoner i et område med betydelig samisk innslag. De aller fleste av positiv karakter.   

Basert på dette, og mere til, prioriterer vi vår samfunnsrolle, og vi utfører vårt samfunnsoppdrag på en god måte. Men vi kan selvsagt bli bedre. Og det skal vi bli i 2019.

Kjell Rune Henriksen, sjefredaktør

Journalistikken i mediehuset Harstad Tidende skal ha solid forankring i presseetikken. Det er også årsaken til at det i de senere år har vært få klager mot vår journalistikk. Det betyr imidlertid ikke at vår journalistikk har vært «defensiv». Tvert imot har vi i flere tilfeller vært tøff og utfordrende, og vi har ved flere anledninger blitt truet med PFU. Vår argumentasjon og fokus på Vær Varsom-plakaten har imidlertid resultert i at klagen har uteblitt.

I 2018 ble vi klaget inn to ganger, der den ene endte med fellelse. Vi tar denne fellelsen til etterretning, men må samtidig kunne tillate oss å være forundret over sakens behandling i Pressens Faglige Utvalg . Saken dreier seg om dekningen av en Meetoo-sak der FrpU-lederen i Troms kom i fokus på grunn av flere varsler mot seg. Klager klaget oss inn med referanse til flere punkt i VVP, men der vår identifisering av han var hans hovedanliggende. Klager mente dette var et grovt overtramp, og gjorde forsøk på å trekke en parallell til Svein Ludvigsen-saken, der Ludvigsen i lang tid ble anonymisert og omtalt som en samfunnstopp. Pressens Faglige Utvalg ga oss medhold i at det var legitimt å anonymisere. Vi ble heller ikke felt på samtidig imøtegåelse, som også var et klagepunkt. Derimot ble vi felt på punkt 3.2 som omhandler kildebredde. I praksis betyr dette at PFU mener vi i våre artikler, i langt større grad, burde referert og vist til klagers uttalelser i tidligere artikler.

Sak 2:

Denne saken dreier seg om en videregående skole og en klassetur til London, der en av elevene forulykket. Da vi ble kjent med hendelsen, ett døgn etter at en engelsk avis omtalte den, gikk vi ut med nyheten om at en elev hadde omkommet på klassetur i London. På det tidspunktet var elever og lærere på skolen orientert, og det samme var naturligvis foresatte. I tillegg ble det annonsert minnestund på skolen, og det ble flagget på halv stang fra skolebygningen.

Det kom ganske tidlig fram at dette var et selvmord, og klager, en lærer som var med på turen, mente derfor at vi ikke skulle omtale hendelsen i det hele tatt. Harstad Tidende omtalte heller aldri saken som selvmord, men mente det var nødvendig å fortelle hvorfor all undervisning var avlyst, hvorfor det var minnestund og hvorfor det ble flagget på halv stang fra en skole med 500 elever og 100 lærere.

Pressens Faglige Utvalg ga Harstad Tidende medhold, og presiserte samtidig betydningen av åpenhet rundt selvmord.