Romsdals Budstikke sitt hovedfokus gjennom 2018 var å øke antall betalende lesere, samt sikre fortsatt god dekningsposisjon i våre ti kommuner på Nordvestlandet. Dette innebar at en større andel av innholdet ble publisert som Pluss. Samtidig jobbet vi målrettet med «breaking news» og debattsatsingen åpent for å holde dekningsposisjonen. Gjennom året ble det gjennomført flere innholdsanalyser, spesielt av Pluss-innholdet.  Dette analysearbeidet har vært viktige verktøy i prioritering. Noe som blant annet førte til en økt satsing på levende bilder.

Årets mest sette video:

Gjenopplev folkefesten da Di Derre fylte utescenen på Romsdalsmuseet 
Da Di Derre skulle spille for under Moldejazz var arbeidsvilkårene for en digital historieforteller vanskelige. Gjennom ulike avtaler og en kreativ idéprosess kom to reportere sammen ut med et resultat som består av god lyd, stillbilder, levende bilder og intervju. Målet var å fange stemningen da Jo Nesbø og bandet spilte på hjemmebane i solskinn. – Vi ønsket å ha med både bandet og publikum i historiefortellingen, forteller kulturleder Vera Henriksen som var en av reporterne på saken.  

Videoen ble produsert av Erik Birkeland og kulturleder Vera Henriksen 

Saken med en 17 minutter lang video finner dere her.

Mest delte saker i 2018:

Rbnetts posisjon som debattarena og nyhetsformidler avspeiles også i listen over mest delte saker i 2018. De tre sakene som ble mest delt i 2018 var to meningsinnlegg, det ene med nasjonal spredning. Den tredje saka var en etterlysning i samband med en leteaksjon hvor ei ung jente var savnet.

Sogneprest John Sylte skapte nasjonal debatt med sitt innlegg om naturfag. 

Lege Kjell Erik Strømskag med et åpent brev til helsetoppene om hvordan han opplever hverdagen.

 

I 2018 jobbet vi spesielt med fire elementer fire elementer knyttet til avisas samfunnsrolle. Etter vårt syn kan disse fire elementene sees i sammenheng med konsernets formålsparagraf om «å være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt». 

Breaking news:

Vi skal være først og best på hendelsesnyheter i vårt område. Er en veg stengt eller en leteaksjon igangsatt søker leserne i vårt område til Rbnett for informasjon. Vi har en viktig samfunnsfunksjon i slike saker som det er viktig at vi er bevisst på. De tidlige sakene som inneholder informasjon om slike forhold legges i stor grad ut åpent på Rbnett.

Kritisk og undersøkende journalistikk:

Vi har en viktig samfunnsrolle i vårt lokalsamfunn. Vi må prioritere de sakene som har stor betydning for vårt område. Vi ønsker å drive undersøkende journalistikk som har betydning og konsekvens i lokalsamfunnet. Flere av sakene rundt byutviklingsprosjektet «Sjøfronten» i Molde er eksempel på dette.

Sørge for at flest mulig kan ta del i de store begivenhetene:

De store lokale begivenhetene er viktige for det lokale nettstedet. Vårt største løft i 2018 var direktesending av Play-off kampen mellom Zenit og Molde i Europa League. Et annet eksempel er videoproduksjonen under konserten med Di Derre under Moldejazz.

Legge til rette for en god lokal debatt:

Romsdals Budstikke har gjennom flere tiår vært en viktig arena for lokal samfunnsdebatt. Vi har brukt ressurser på å digitalisere denne posisjonen, og legge til rette for at lokalavisa på nett kan være en arena for god, saklig samfunnsdebatt. Vi hadde over 830 000 sidevisninger på meningsinnlegg i løpet av 2018.

 

Romsdals Budstikke delte ut to priser i 2018.
Årets romsdaling ble alpinist Ragnhild Mowinckel etter suksessen i OL.
Ragnhild Mowinckel fikk også Sportens hederspris for fremragende idrettslig prestasjon.

Romsdals Budstikke ble premiert da Møre og Romsdal Journalistlag delte ut «Presseprisen»:
Journalist Pernille Huseby og fotograf Bjørn Brunvoll vant «Beste featuresak» for «Den indre kampen». Dette var en større dokumentar om psykisk helse blant fotballspillere. 
Journalistene Marit Heiene og Anita Vingen fikk hederlig omtale for «Klima-serien».

 

Redaksjonell analyse har vært et viktig kompetanseprosjekt i 2018. Vi har jobbet med dette på mange ulike nivå. Journalistene har økt oppmerksomhet på trafikk og lesing av egne saker, og vi har gjennomført analyser for ulike stoffkategorier og iverksatt tiltak for å øke lesing. Dette har også vært en rød tråd i intern evaluering.

Romsdals Budstikke har gjennomåret sendt medarbeidere på SKUP og ulike andre kurs/konferanser  i regi av presseorganisasjonene. Det ble også holdt kurs i økonomi- og næringslivsjournalistikk i organisasjonen. Kursleder var Trygve Aas Olsen ved Institutt for Journalistikk (IJ). 

Etikk

Romsdals Budstikke ble klaget inn til PFU en gang i 2018. PFU konkluderte med at mediehuset ikke har brutt god presseskikk. Det sentrale i saka var, slik mediehuset ser det, spørsmålet om tilsvar. Romsdals Budstikke kunne i samband med klagen vise til at det over tid hadde vært krevende å innhente tilsvar.  Dette vektla også utvalget i sin konklusjon. 
 
PFU sitt sammendrag kan leses her.

En annen etisk problemstilling som vi har brukt tid på i 2018 er hvordan direkterapportering av ulykker har skjerpet kravene til hvordan vi jobber og rapporterer fra et ulykkessted. Vi utformet på bakgrunn av en henvendelse fra publikum kjøreregler for dette punktet. Et sentralt punkt er at vi skal være ekstra varsomme med bilder i en tidlig fase, spesielt når det er snakk om ulykker med alvorlig personskade. Vi gikk også opp retningslinjer for hvordan bildebruk skal kontrolleres i vår egen organisasjon.

Også i vårt område er det jevnlig diskusjoner om «Falske nyheter». Vi opplever at kilder som ikke er fornøyd med medias dekning kan beskrive dette som «falske nyheter» i egne kanaler. Vi ser også at det i lokale konfliktsaker brukes mye som begrep for å skade meningsmotstandere. Dette skjerper oppmerksomheten i egen organisasjon knyttet til det å sjekke fakta i alle saker. 

Den redaksjonelle analysen som ble gjennomført i 2018 viser at vi har utfordringer knyttet til kildebruk. Menn med posisjon, leder- og tillitsverv, er kilde i mange saker. Vi har gjennom analyseprosjektet økt bevisstheten rundt dette. Dette gjelder både kjønn, alder og bakgrunn. I tillegg har vi jobbet med å aktivt lete etter «motstemmer» i flere saker.

Hvordan går utviklingen fra papir til nett? Hvordan jobber mediehuset med ulike kanaler for å nå flest mulig lesere. Hva betyr dette for de ulike produktene – papiravis og digitale kanaler?

Romsdals Budstikke hadde samlet opplagsvekst for 2018. Driveren her er en sterk økning i digitalt abonnement. Fort øyeblikket er rundt 30 % av abonnentene heldigitale. Abonnenter som har papiravisa bruker i økende grad det digitale produktet. Dette gjør at rundt halvparten av våre registrerte abonnenter bruker digital tilgang på nett i løpet av en uke. 

I løpet av 2018 la vi en større andel på Pluss. Dette har ført til en flat utvikling på totale sidevisninger. Samtidig har det bidratt til en dreining i den digitale journalistikken. Min vurdering er digitaljournalistikken har blitt mindre klikkorientert. Åpent prioriterer vi primært hendelsesnyheter. Den lokale egenjournalistikken legges i stor grad på Pluss. Her gjennomfører vi grundige redaksjonelle analyser for å utvikle journalistikken vår-


Hvordan jobber man for å sikre jevn og høy lesing digitalt? Status digitalisering av journalistikken: hva lærer vi av andre og hvilken utvikling ser vi fremover (trender) Eksemplifiser gjerne med gjennomførte digitale utviklingsprosjekter.

Vi jobber for å sikre jevn digital lesing på flere måter. Grunnlaget er redaksjonelle analyser. På våre egne plattformer er det viktig med kontinuerlig oppdateringer, leserne venter ikke en sammensatt utgave. Ved hendelsesnyheter er tidsaspektet kritisk. I forhold til større satsinger er publiseringstidspunktet avgjørende. På papir er det naturlig å samle stoff i seksjoner, og publisere på faste dager eks. et lørdagsmagasin. På nett har disse sakene lenger levetid. Publiseringstidspunktet er viktig for å nå flest mulig lesere. Vi må også jobbe aktivt for å gjøre leseren oppmerksom på de sakene som vi mener er viktige, eks, gjennom sosiale medier, nyhetsvarsel eller nyhetsbrev.

Når det gjelder gjennomførte digitalprosjekter vil vi vise til debattprosjektet, livesatsingen og redaksjonell analyse som alle er kommentert tidligere i rapporten.

Hvordan har vi behandlet kommunesammenslåing og regionreformen på leder- og kommentarplass?

På lederplass var vi i stor grad drøftende rundt kommunesammenslåing og regionplattformer. Vi var tydeligst i saker som omhandlet grensejusteringer i kommuner, samt regionspørsmålet. Debatten rundt storkommuner, spesielt Molde, var i perioder opphetet. Vi la på lederplass vekt på de rådgivende avstemningene som ble gjort i kommunene, og at det skulle ligge et frivillighetsprinsipp til grunn. Samtidig pekte vi på fordeler ved samling, og utfordringer ved å stå alene.

Jfr høstens debatt om at lokalpressen svikter sitt oppdrag: Hva slags rolle spiller mediehuset i ditt nedslagsfelt? Hvordan oppfatter vi vårt samfunnsoppdrag/rolle? 

Vår vurdering er at samfunnsoppdraget er viktigere enn noen ganger. I den nasjonale debatten var samfunnsansvar noe snevert definert. I en lokalavis med 20 ansette oppfattes dett5e forskjellig fra journalist til journalist. Ikke alle knytter dette direkte opp mot kritisk og undersøkende journalistikk.

Som redaktør mener jeg at kritisk og undersøkende journalistikk er en viktig del av samfunnsansvaret, og det tar vi på stort alvor. Vi har i 2018 gjennomført flere journalistiske prosjekt som jeg mener viser dette. Samtidig har vi et ansvar for å vise bredden og mangfoldet i vårt område. Ikke noe annet mediehus har 20 journalister i vårt område. Vår oppgave er å bruke disse ressursene på en god måte. Dette innebærer også å dekke hele distriktet, vise mangfold i kultur og idrettsliv og legge til rette for en god samfunnsdebatt.
 
Hvilke refleksjoner gjør redaktørene seg rundt personalisering og individuelt tilpasset innhold til brukerne? Hvor langt har vi kommet på dette området?

Romsdals Budstikke følger utviklingsløpet i konsernet på dette punktet. Automatiske leseranbefalinger gir høyere lesing, spesielt på sportsstoff.  Vi ser at mengde artikler i utvalg er viktig for at dette skal fungere. Følgelig passer det best innenfor stoffkategorier hvor vi har tilgang på saker fra flere kilder. Vi ønsker å jobbe videre med dette, og ser på kultur og næringsliv som områder hvor vi kunne testet dette mer.

Oler Bjørner Loe Welde
Ansvarlig redaktør