Sunnmørsposten

2018 har vore eit godt år for Sunnmørsposten, både redaksjonelt og økonomisk. Vi har auka talet på abonnentar, og den positive utviklinga held fram. Vi har tatt nye steg når det direktesendingar på smp.no, og har streama 230 kamper med lokale lag, i tillegg til mange kulturarrangement. Reportasjetur til Kenya for å undersøke om innsamla midlar frå nordvest kom fram til dei trengande, var ei anna storsatsing dette året.

 





Fakta
Samlet opplag 25845
Utgiversted Ålesund
Ansvarlig redaktør Hanna Relling Berg (60)
25 kommuner på Nordvestlandet
Kommer ut Papiravisa kjem ut alle dagar minus søndag. Nettavisa blir kontinuerleg oppdatert.
Daglige lesere totalt
82000
Daglige brukere på nett
51900
Daglige brukere på mobil
39400
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 11864
  • Redaksjonelle årsverk
  • 38
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 303
  • Antall kommentarer
  • 213
  • Antall innlegg på nett
  • 1230
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 1370

    Avisas samfunnsansvar

     

    Sunnmørsposten skal vere nyheitsleiande, og sette dagsorden med saker som er viktige for våre lesarar.  Vi skal sette folk i stand til å forstå samfunnet rundt seg, ved å informere om det som skjer, avdekke kritikkverdige forhold og ved å skape ein fellesarena for dialog og meiningsutveksling. 

    Her er nokre av dei sakene som har prega året: 

    Kommunesamanslåing:

    Dei fem kommunane Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy skriv Norgeshistorie når dei frå 1. januar 2020 blir til ein kommune. Samanslåinga er ein av dei største i landet.  Sunnmørsposten gjennomførte reportasjeserien «Oppdag nye Ålesund» der vi reiste på kryss og tvers i dei fem kommunane og snakka med folk, spurde kva dei var opptekne av, og korleis dei såg på framtida i ein felles kommune. Serien vart gjennomført med pengestøtte frå Fritt Ord, noko som gjorde det muleg å satse breiare enn vi elles kunne ha gjort. Tilbakemeldingane var svært positive. Litt seinare på året gjennomførte vi same opplegg i Volda og Hornindal, som også skal bli ein kommune i 2020. 

    Slik behandla vi kommune- og regionreforma på debattplass:

    I 2018 var det avklart at Møre og Romsdal skulle halde fram som eige fylke, etter lange debattar året før.  Vi har skrive leiarar/kommentarar der vi har slått fast at det må verte sett sluttstrek for omkampane om regionreforma, vi har åtvara mot kreftene som arbeider mot å flytte makt ut i regionane, vi har meint at regjeringa flyttar for lite makt ut, vi har meint at regjeringa har landa reforma klønete og vi har vore kritisk til namnevalet «Vestland».  Men vi har også slått fast at med dei oppgåvene dei nye regionane har fått, er det ingenting i det som gjer Møre og Romsdal for liten som eiga eining.

    Vi har også vore kritiske til organiseringa av nye Ålesund kommune, og har meint at det vert oppretta for mange stabsfunksjonar og at det i staden burde vore frigitt meir til operativ tenesteproduksjon. Vi har hatt meining om val av Ålesund sitt byvåpen som kommunevåpen til den nye kommunen, og vi har hatt meining om at for mykje av debatten handlar om nettopp dette: Byvåpen, språk osv, og ikkje om kva konsekvensar og mulegheiter det får for dei tenestene innbyggarane skal få. Vi har også tatt til orde for at dei nye, større kommunene må få fleire oppgåver. Og vi har vore positive til at dei nye kommunedelsutvala kan få ei viktigare rolle som utviklingsutval. 

    Næringsliv

    Møre og Romsdal er eit av dei fremste eksportfylka i landet, og derfor er det avgjerande at Sunnmørsposten har ei god dekning av arbeidsliv og økonomi.  Ei av dei store endringane som skjedde i 2018, var at Ekornes fekk kinesiske eigarar.  «Ekornes er meir enn ei vanleg industribedrift for sunnmøringen. Derfor riv det i den sunnmørske gründersjela om møbelflaggskipet blir kinesisk», skreiv politisk redaktør Jan Erik Røsvik på kommentarplass, og sette ord på det som mange følte. Sjølv om det bedriftsøkonomisk kan vere ei god løysing for Ekornes å få nye eigarar, så skaper det uro at det blir gjort stadig fleire kinesiske investeringar i norske teknologibedrifter. 

    Sjukehusøkonomi

    Helse Møre og Romsdal må kutte nesten ein halv milliard kroner dei tre neste åra.  «Vi er snart ikkje i stand til å betale rekningane våre», uttalte adm.dir. Espen Remme, då han saman med styreleiar Ingve Theodorsen i Helse Møre og Romsdal informerte styret for Helse Midt i november. I oktober gjekk helseføretaket med 23 millionar i minus. Heilt sidan etableringa i 2011 har Helse Møre og Romsdal slite med å oppnå driftsøkonomisk balanse. Driftsgrunnlaget vart redusert som følge av endring av finansieringsmodell.  Framtida for sjukehusa i Møre og Romsdal har vore tema for nyheitssaker og reportasjar, og mange er uroleg for at dårleg økonomi skal føre til svekka helseteneste.

    Forureining

    Sunnmørsposten har hatt fleire saker om at det er blitt dumpa forureina masse i nærleiken av drikkevasskjelda i Brusdalen. Før jul vart det omsider klart at det skal gjennomførast omfattande analyse av desse områda for å få svar på om miljøgifter kan sige ut i drikkevatnet. I sommar laga vi saker om kloakk som gjekk ureina ut i sjøen. Fylkesmannen har pålagt Ålesund kommune å rydde opp, og vi skal passe på at det blir gjort. 

    Drap på open gate

    Mandag 26. februar vart ein ung mann stukken med kniv og drepen på open gate i Ålesund sentrum. Vi brukte tid og ressursar på å finne ut korleis dette kunne skje, og vart kjent med ein miljø som er usynleg for dei fleste.  Det var eit miljø prega av rus, vald og trugsmål. Vi intervjua mellom anna  ein ung mann, som sjølv hadde blitt knivstukken av gjerningsmannen, og som etterlyste betre hjelp og oppfølging for personar med rus- og psykiske problem. Vi snakka med ei mor til ein narkotikamisbrukar som vart banka opp av maskerte menn i sitt eige husvære i Ålesund. Ho lever i stadig frykt for kva som kan skje, og meiner politiet må vere mykje tettare på bakmennene for å kunne ta dei. Politiet fortel om et miljø som er blitt mer brutalt. Dette er informasjon som det er viktig å få fram i lyset. For å kunne løyse eit problem, må ein først erkjenne at det finst.

    Her er alt om denne saka.

    Avskjed med ein krigshelt

    21. oktober sovna Joachim Holmboe Rønneberg fredeleg inn, snaue to månader etter han fylte 99 år. Gravferda frå Borgund kyrkje vart gripande: Med heile det offisielle Norge til stades klarte ein å balansere det verdsberømte med det varme, nære og private.  Heilt til det siste fekk både by og familie langvegsfarande vitneprov frå framande om kor sterkt inntrykk Rønneberg gjorde på dei.

    – Han forstod kor viktig det er at folket står saman med Forsvaret. Han hadde meir tru på menneska enn teknologien, og det synet deler eg med han, sa Eirik Kristoffersen, ven av Joachim og sjef for Heimevernet.

    Norges første Bygdepride

    Mellom 3.000 og 4.000 menneske deltok i Norges første Bygdepride i Ørsta og Volda og skreiv historie. Sunnmørsposten hadde brei dekning både i forkant, under og etter arrangementet, og alle sakene er samla her.

    Historia om ein medisinsk redningsaksjon

    Korleis kan ei heilt frisk jente bli livstrugande sjuk av influensa? Det var utgangspunktet for reportasjen om Julie Furset Johansen frå Stranda som vart alvorleg sjuk julaftan 2017. Det vart ei gripande historie om ein medisinsk redningsaksjon på tre sjukehus i tre norske byar, og viser norsk helsevesen på sitt aller beste. Denne reportasjen vart ein av dei mest leste i 2018, og du kan lese den her.

    Reportasjetur til Kenya

    Sunnmørsposten har i fleire år skrive om hjelpearbeidet som sunnmøringen Gunnar Hamnøy står i spissen for i Kenya, og vi ville undersøke om pengane kom fram dit dei skulle.  Journalist Sofie Svanes Flem og fotograf Staale Wattø reiste rundt i Kenya i 14 dagar, og rapporterte om arbeidet. Dei formidla mange sterke historier om barn i slummen som får mat og skulegang, om familiar som har fått ein ny start, og om unge par som gifta seg i bryllaupsklede frå Ålesund.  Arbeidet blir drive gjennom lokal hjelpeorganisasjon i Kenya, men støtte frå givarar frå Nordvestlandet. Det er viktig å få fram det som fungerer, og som kan inspirere andre til innsats for andre.

    OL-gull

    15. februar 2018 er så langt Johannes Thingnes Bøs største dag, i ein suksessrik skiskytterkarriere. Då  tok stryningen gull på normaldistanse 20 km under OL i Pyeongchang.  Dermed har både Johannes og storebror Tarjei Bø gull i olympiske leikar. Det vart ein kjensleladd augneblink  for brødrene då  Johannes sin seier var sikra i Korea. Begge brødrene har vunne Sunnmørspostens idrettspris; Tarjei i 2010, Johannes i 2013. 

    Nordøyvegen

    Nordøyvegen vart vedtatt på fylkestinget i Molde 11 desember med 26 mot 21 stemmer. Dette er det største vegprosjektet i fylket gjennom tidene. Dei totale kostnadene ved utbygginga  vil være på rundt fem milliardar kroner. Vegen skal gi øyane Lepsøy, Haramsøy, Longva, Fjørtoft og Harøy fastlandssamband.  Prosjektet består av ei stor bru, ei steinfylling og tre undersjøiske tunnelar. Arbeidet startar 4. mars i år og førbels opningsdato er 12 mai 2022.

    På nyheitsplass har vi hatt ei undersøkande tilnærming til prosjektet for å sikre at alle fakta kjem på bordet. På debattplass har vi lagt vekt på å publisere innlegg av både tilhengarar og motstandarar av prosjektet, og på leiarplass har vi tatt stilling og argumentert for at Nordøyvegen bør fullføras. 
    Det skal alltid vere eit klart og tydeleg skilje mellom meiningsstoff og uavhengig nyheitsstoff. Lesarane skal vere trygge på at vi leiter etter fakta utan noko form for bindingar. Det at vi er positive til eit samband på leiarplass, skal ikkje påverke den redaksjonelle dekninga på nyheits- og reportasjeplass.

     

     

    Legg til i min rapport

    Nye prosjekt og satsingar

    Skattefunnprosjektet AnimArkivet

    Målet med prosjektet er å utvikle ein pilot for eit animasjonsbibliotek som vil kunne skape grunnlag for nye tenester. Biblioteket skal innehalde redigerbare atomiserte element, og må byggast opp over lengre tid.  Vi har samarbeida med det nystarta animasjonsfirmaet Aninaut for å teste ut redaksjonell bruk av animasjon, mellom anna for å forklare korleis den vedtatte bypakken i Ålesund vil fungere. Du kan sjå den her

    Debatt:

    Eit av måla for 2018 var å løfte debattstoffet i Sunnmørsposten, både ved å få fram fleire eigne kommentarar og få større mangfald på ytringssidene våre.  Vi har mellom anna fått inn fleire yngre stemmer. Emma Krohn-Dale (16) skreiv lesarbrev i Sunnmørsposten og kritiserte BikBoks merking av klede, og det førte etter kvart til at kjeda endra klesmerkinga. 

    Streaming:

    I 2018 gjennomførte vi eit stort løft når det gjeld direktesendingar på smp.no. Før fotballsesongen lovde vi at vi skulle streame over 100 kampar med lokal fotball. Det vart 230. Det inkluderer alle kampane til Brattvåg og Hødd i 2. divisjon, AaFKs treningskampar, 87 kampar frå Norway cup, Fortuna-kampar og dessutan fleire lag frå lågare divisjonar.  I tillegg har vi hatt direktesendingar frå kulturarrangement og andre hendingar. Læringskurva har vore bratt, men vi har opparbeida oss verdifull kompetanse som vi skal utvikle vidare.  Gjennom samarbeid med andre mediehus har vi sikra oss rettar som gjer det muleg for oss å utvidet tilbodet til abonnentane våre. 

    Dugnad for å rydde plast

    NRK, Sunnmørsposten og ei rekkje andre aviser inviterte til stordugnad mot plast med mottoet «Ingen kan ta alt, men alle kan ta litt».   Ryddedugnaden vart arrangert i samarbeid med «Hold Norge Rent» og «Strandryddeveka», og skapte stort engasjement. Plast i havet er eit overveldande  miljøproblem, samtidig som både små og store kan vere med på å løyse det. 

    LilleStortinget:

    Fagerlia vidaregåande skole har dei siste åra gjennomført rollespelet «LilleStortinget» for å gi elevane praktisk opplæring i politikk. Sunnmørsposten har vore med som samarbeidspartnar, og mellom anna sendt trontalen, debatt og voteringar direkte på smp.no.  

     

     

    Legg til i min rapport

    Priser

    Sunnmørspostens medarbeidere har fått følgjande prisar i 2018:

    Polarisprisane:

    Heiderleg omtale til Elisabeth Solvang for kommentaren «Flaue knis, triste tabu og blodig alvor».

    Heiderleg omtale til Staale Wattø for fotografiet «Plast dreper».

    Møre og Romsdal journalistlag:

    Nyhetspris for avdekking av kritikkverdige tilhøve ved Bingsa: Torbjørn Eidhammer, Sofie Svanes Flem, Hilde Hovik og Mona Skjong.

    Desse prisane har vi delt ut:

    Sunnmørspostens idrettspris: Sebastian Foss Solevåg

    Sunnmørspostens kulturpris: Synnøve Rekkedal Hill

    Sunnmørspostens heiderspris: Tale Maria Krohn Engvik

    Foto: Staale Wattø

     

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Medlemmar av redaksjonen har deltatt på Skup, Hauststormen, Nxt Media samt andre kurs og konferansar. Dessutan har vi brukt onsdagsmøte til å dele kunnskap og erfaringar med kvarandre.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Sunnmørsposten vart ikkje felt i Pressens Faglege Utval i 2018.   To saker vart avgjort med forenkla behandling, det vil seie at sekretariatet konkluderte med at det ikkje var brot på god presseskikk.  Den eine handlar om ein lesar som hevda at han vart sensurert fordi han ikkje fekk alle lesarbreva sine på trykk, uredigert. Men det er ikkje slik at aviser har plikt til å trykke alle lesarbrev som blir sendt inn. Den andre klagen kom frå ein lesar som meinte at vi ikkje burde ha referert frå eit offentleg dokument, men det hadde vi rett til.

    Ei sak gjekk til full behandling, det var PFU-sak 128/17 der Tom Ivar Brate og Sigrun Jahren klaga inn Sunnmørsposten for det som vart omtalt som Bingsa-saka. PFU konkluderte med at Sunnmørsposten etter samla vurdering ikkje hadde brote god presseskikk. 

    Her kan du lese heile saksutgreiinga og konklusjonen.

    Vi har hatt fleire saker der barn har vore involverte i valdsepisodar siste året, og det har vore saker som har vore etisk krevjande.  Presseetikk handlar ofte om å vurdere ulike behov og verdiar mot kvarandre, og tilgang på nye opplysningar kan føre til endra konklusjon. 

    Den 19. januar fekk vi tilgang til ein video som viser at ei ung jente blir banka opp av ei anna jente inne på eit kjøpesenter i Ulsteinvik. Videoen hadde sirkulert mellom ungdom på Søre Sunnmøre i lengre tid, og vi laga sak på at politiet var uroa over utviklinga i dette ungdomsmiljøet .  Vi sladda personane  slik at dei ikkje kunne kjennast igjen, og publiserte videoen for å  dokumentere råskapen.  Kort tid etter publisering kom det inn melding om at personane på videoen vart kjent igjen, og at vi ved vår publisering sette mindreårige i fare.  Eg måtte vurdere om videoen skulle fjernast. Det skal veldig mykje til for å fjerne ein video som allereie er publisert, så dette var inga lett avgjerd.  Men risikoen for at vår publisering kunne påføre barn skade, vart avgjerande for at videoen vart fjerna. 

    Vi oppnådde å skape merksemd om problemet, og avisa følgde opp med saker for å belyse problemet frå ulike sider, både på nyheits- og leiarplass. Kva kan foreldre, politi og skule gjere for å hindre at eit valdeleg ungdomsmiljø får utvikle seg? Det første og viktigaste er at vaksne blir klar over kva som foregår. Dersom miljøet er heilt usynleg, er det ingen som kan gripe inn. 

    Les: Difor fjerna Sunnmørsposten valdsvideo

    Nokre månader seinare dukka det opp ei tilsvarande sak. Vi fekk tilsendt video som viste at ein elev ved Spjelkavik ungddomsskole vart utsett for vald av ein medelev. Gutan vart dratt i bakken, slått, sparka og spytta på medan ein tredje elev filma hendinga med mobil. Foreldre reagerte på at skulen la lokk på hendinga, og gjekk ut i avisa for å få vite kva som foregjekk. 

    Denne gongen var det ikkje aktuelt å publisere videoen, men vi sladda eit bilde som viste den grove mishandlinga. Vi publiserte eit sladda bilde som viste den grove mishandlinga.  Dette var viktig for å dokumentere hendinga.  Før publisering var vi i kontakt med foreldre til dei involverte, for å informere og forklare, slik at alle skulle vere førebudde.  Det vart ei god løysing, og saka vart følgd opp på ein god måte. 

    Publiseringsstrategi

    Når det skjer alvorlege hendingar bruker vi som regel å publisere ei nyheitsmelding ope  på smp.no, slik at informasjonen er  tilgjengeleg for alle. Deretter utvidar vi dekninga med intervju, kommentarar og bakgrunn som vi publiserer fortløpande til abonnentane. På denne måten kan vi gjere ein langt betre jobb for abonnentane, enn då vi tidlegare måtte vente med å gi utfyllande informasjon  til papiravisa som kom ut dagen etter. I gjennomsnitt er rundt 50 prosent av sakene på smp.no pluss-saker.

    Kjeldebruk

    Vi har ikkje gjort eigne målingar av kjeldebruk dette året, men veit frå tidlegare at vi har fleire mannlege enn kvinnelege kjelder, og at vi intervjuer oftare godt vaksne enn barn og unge.  Med tanke på at vi har ansvar for å spegle mangfaldet i samfunnet, både når det gjeld alder, kjønn og bakgrunn, er dette eit område der vi kan bli betre. 

     

    Legg til i min rapport

    Stiftelsen ønsker i tillegg svar på disse spørsmålene:

    1. Jfr høstens debatt om at lokalpressen svikter sitt oppdrag: Hva slags rolle spiller mediehuset i ditt nedslagsfelt? Hvordan oppfatter vi vårt samfunnsoppdrag/rolle?

    Sunnmørsposten skal bidra til positiv utvikling, ved å drive kritisk, undersøkande journalistikk på område som er viktige for våre lesarar. Vi skal sette dagsorden, og legge forholda til rette for konstruktive debattar.  I ei tid der alle opplever at dei er sine eigne publisistar, er det ekstra viktig at vi kan gå i djupna, analysere og få fram samanhengar som ikkje ligg oppe i dagen.  Vi skal vere sanningssøkande, og legge vekt på å belyse kompliserte saker frå alle relevante synsvinklar.

    2. Hvordan går utviklingen fra papir til nett? Hvordan jobber mediehuset med ulike kanaler for å nå flest mulig lesere. Hva betyr dette for de ulike produktene – papiravis og digitale kanaler?

    Lesarane flyttar seg frå papir til digitale plattformer, og frå store til små skjermar. I papiravisa har vi mange element som kan få lesaren til å stoppe og lese saka; tittel, ingress, bilde, faktaramme, bildetekst – medan det berre er plass til foto og tittel på mobilskjermen. Måten vi utformar titlane er derfor blitt endå viktigare. I dag bruker vi ofte lange titlar med både subjekt og verb, for å gi lesaren nok informasjon om kva saka handlar om. 

    Digitaliseringa gjer det muleg å berike sakene med både lyd, levande bilde, interaktiv grafikk og animasjon,  og vi er opptatt av å utforske nye fortellarmåtar.  

    3. Hvordan jobber man for å sikre jevn og høy lesing digitalt? 

    Vi har program som kan måle talet på lesarar per sak, kor lang tid folk bruker på å lese sakene og kva saker som utløyser sal av abonnement. Dette er gode hjelpemiddel for å bli betre kjent med lesarane, og finne ut kva som interesserer dei.  Rundt halvparten av sakene på smp.no ligg i pluss, og det er oppmuntrande å sjå at det er betalingsvilje for den gode, grundige journalistikken.  «Tunge fakta med lett penn» handlar om at vi ønskjer å presentere vesentleg journalistikk på ein lettfatteleg og engasjerande måte.  

    4. Hvilke refleksjoner gjør redaktørene seg rundt personalisering og individuelt tilpasset innhold til brukerne? Hvor langt har vi kommet på dette området?

    Det er viktig å ha ein fellesarena i eit lokalsamfunn der folk kan få eit breitt utval av nyheiter, også om tema dei i utgangspunktet ikkje visste at dei var interesserte i. Vi har derfor ingen automatisk personalisering av fronten på nett. Det tilbodet vi har,  er at lesaren får opp forslag på nye artiklar som kan vere relevante når han/ho har lese ferdig ein artikkel på smp.no. Vi har også ein nyhetsapp som gjer det muleg for lesaren å velje ekstra nyhetsvarsel basert på tema. Lesaren kan også komponere sin eigen front ved å prioritere kva type saker ein ønskjer å lese først og sist. 

    Legg til i min rapport

    Legg til i min rapport